FAQ

Forskjellige aktuelle spørsmål

      Når velger studentene oppgavetema?
      Hvordan lage en god problemstilling?
      Hva er noen gode eksempler på oppgaveideer studenter søker etter?
      Hva er en god eksempeltekst til oppgaveide som gir god respons?
      Hvor kan jeg finne eksempler på rapporter fra ferdige oppgaver?
      Hvilke erfaringer sitter studenter og virksomheter igjen med?
      Hvem har rettighetene til arbeidet som utføres?
      Har dere maler på avtaler mellom studenter og virksomheter?
      Hvordan kan veiledere / læresteder bruke Ideportalen?

1. Når velger studentene oppgavetema?

Svar: Lærestedene har noe ulike årshjul, dvs når i skoleåret viktige hendelser finner sted, og i tillegg vil det også være variasjoner innenfor det enkelte lærestedets studier. Før jul eller tidlig på året og sensommeren er perioder mange studier har frister på oppgavevalg, men mange har jo også funnet seg oppgavetema i god tid i forveien. Tidlig på våren er det også mange som ser etter sommerjobber, mens det tidlig på høsten er aktuelt med deltidsjobber.

Det er greit å være klar over at det kan ta noe tid fra vi får inn et oppgaveforslag på Idéportalen til studenter med riktig fagbakgrunn er ute på oppgavesøk. Dersom det haster med gjennomføringen av et prosjekt, fungerer det gjerne bedre med en deltidsjobb hvor studenten får betalt.

Etterhvert vil vi legge opp til at dette er informasjon det enkelte lærestedet legger ut om seg selv på Ideportalen. Se mer på siden med Læresteder.

2. Hvordan lage en god problemstilling?

Svar: Felles for alle studentoppgavene er behovet for å arbeide med reelle temaer og problemstillinger. Siden alle studentoppgavene utvikles, tilpasses og gjennomføres over lang tid, er dette samarbeidet spesielt godt egnet for langsiktige prosesser og behov, eller som delprosjekter i en større sammenheng. Samarbeidet bør ha en form for utvikling eller analyse som tilfører både deg og studenten ny kunnskap.

Mer konkrete, kortsiktige prosjekter kan ofte egne seg godt som en faglig relevant deltids- eller sommerjobb. Faglig relevant betyr i denne sammenheng at studentene får muligheten til å utføre mer praktiske oppgaver knyttet til sitt fagfelt og den bransjen de tar sikte på å jobbe i etter endt studium.

Ta høyde for at student og veileder kan ønske faglig tilpasning av problemstillingen, gi rom for en tilpasning underveis etterhvert som dere kommer igang!

Ønsker du mer konkrete tips til hva en oppgave- eller en sommerjobbutlysning bør inneholde, kan du bruke Idéportalens sjekkliste for utforming av oppgaveforslag.

Noen eksempler på problemstillinger:

3. Har dere noen eksempler på oppgaveideer studenter søker etter?

Svar: Alle typer faglige oppdrag kan være relevante. Studenter har jobbet med produktdesign, softwareutvikling, kommunikasjonsstrategier, forretningsplaner, automasjon, oversetting, laboratorieforsøk, logistikkoppgaver, grafisk design og arkitektur for å nevne noe.

Vi anbefaler å se litt på oppgaveideene vi har liggende inne, og eventuelt ta kontakt med oss for videre hjelp.

4. Hva er en god eksempeltekst til studentoppgave som gir god respons?

Svar: En god beskrivelse av virksomheten og deretter studentoppgaven trenger ikke være lang, men det er sjelden en fordel at den er for kort. Vær konkret og beskriv hva virksomheten ønsker å få ut av studentens innsats, men gi rom for at det også er åpent for tilpasning innenfor studentens og veilederens faglige rammer. Er det rom for videre jobb gjennom sommeren eller deltidsinnsats så er det lurt å skrive dette.

 

5. Har dere eksempler på rapporter fra ferdige oppgaver?

Svar: NORA er et søkbart arkiv som skal favne alle institusjoner i UH-sektoren samt forskningsinstitusjoner utenfor UH-sektoren, her kan man spesifisere eget søk på masteroppgaver. Selv om det her er er både interne og eksterne problemstillinger er det mange gode eksempler på ferdige rapporter tilgjengelig, og relativt greit å definere relevante søkekriterier.

De enkelte lærestedene har også egne arkiv, eksempelvis Universitetet i Bergens Bora.

 

6. Hvilke erfaringer sitter studenter og virksomheter igjen med?

Svar: Vi har mange suksesshistorier og de fleste får mye ut av samarbeidet. Les mer om dette i artiklene som er lagt ut under aktuelt.

 

7. Hvem har rettighetene til arbeidet som utføres i en studentoppgave?

Svar: I utgangspunktet anses det som en forutsetning mellom partene at virksomheten har rettighetene til videre utnyttelse av de funn og resultater en studentoppgave genererer, selv om dette ikke er avtalt uttrykkelig. Lærestedet og studenten har rettighetene til selve rapporten / studentoppgaven, men i forhold til patenterbare ideer er det viktig at publisering ikke kommer i forkant av en eventuell patentsøknad (men i stedet båndlegges for en periode).

Teknas advokat i Arve Vaale-Hallberg har en artikkel kalt Hvem eier dine ideer? Den gir en grei oversikt over rettighetsspørsmålet.

 

8. Har dere maler på avtaler mellom studenter og virksomheter? 

Svar: Her er noen eksempler:

  • Standardavtale for studentoppgaver
  • Båndleggingsavtale (eksempel fra NTNU)
  • Avtale om økonomisk utnyttelse (eksempel fra NTNU)
  • Sommerjobbavtale

9. Hvordan kan veiledere / læresteder bruke Ideportalen? 

Svar: Studentprosjekter er en viktig ressurs for relevans i utdanningen. Læresteder kan bruke Ideportalen som sitt dedikerte studentoppgave- og praksisformidlingsverktøy. Hvert lærested har sin egen side de kan bruke til å profilere seg mot virksomheter som ønsker kontakt med studenter og kan tilby studentoppgaver, eksempelvis ved å oppgi kontaktpersoner innen fagmiljø, studentorganisasjoner og karriererelaterte tjenester, samt lenker til egne sider på nettet. Lærestedene eier Ideportalen i felleskap og deler på finansieringen av videre utvikling og drift gjennom en ideell forening.

Fagmiljø og veiledere kan legge ut egne oppgaveønsker og bruke Ideportalen som formidlingsverktøy som holder styr på og fordeler studentoppgaver til egne studenter. De kan også bruke Ideportalen til å knytte kontakter mot nye virksomheter av interesse og mot lignende prosjekter og fagmiljø ved andre læresteder. Gjennom den nasjonale prosjektledelsen kan de dra nytte av erfaringsutveksling, felles markedsføring og samordning av tiltak for å skaffe nye studentoppgaver inn til Ideportalen.

Gjennom nettverket av samarbeidende læresteder formidler vi prosjektforslag fra hele landet. Dette gir god mulighet for studentoppgaver fra hjemstedet for den enkelte student. Dermed øker  kunnskapsspredningen og hjerneflukten fra distriktene reduseres.

10. Hvordan lagre søk / bruke RSS-varsling?

Svar: RSS eller Real Simple Syndication er en måte å sende ut informasjon fra en hjemmeside til de som ønsker oppdateringer og derfor abonnerer på dette. I adresselinjen i browseren vil du kunne se RSS-ikonet på sider som understøtter såkalte RSS-feeds.

Hvis du klikker på RSS-ikonet vil browseren vise deg feedet. Firefox lar deg føye det til din foretrukne tjeneste, f.eks. Google-forsiden eller en annen service som kan vise RSS feeds. Det er også mulig å bruke en dedikeret RSS-reader / RSS- leser til å abonnere på RSS feeds.

Du må være registrert og innlogget for å opprette RSS-varsling.

Kontakt oss dersom du vil ha mer informasjon eller hjelp med dette.